Historiestudent Halvor ved St. Olaf College

Jeg heter Halvor Kihle Schjønsby, og studerer historie, Bachelor, ved USN campus Vestfold. I et resultat av nysgjerrighet og en smule rastløshet bestemte jeg meg for å undersøke hvordan et semester på utveksling ville blitt.

Ut ifra de mulighetene jeg hadde, så var det St. Olaf College, Minneapolis, USA som skilte seg mest ut for meg.
St. Olaf College er en nokså gammel institusjon, som er grunnlagt av norske innvandrere i 1874. Det er rundt 3000 studenter på campus, og omtrent hele 400 forskjellige fag. Det kom til å bli utvalget i de forskjellige fagene jeg kunne velge i, som ble grunnen til at jeg gikk for akkurat St Olaf College.

Mottagelsen en får som student her er veldig bra. Fra en lander på flyplassen er det delegasjoner der som tar godt imot deg, og det er en egen avdeling på skolen som kun jobber for å være imøtekommende og å ta vare på spesielt utvekslingsstudenter. Det er også en gruppe internasjonale studenter som jobber for skolen for å veilede deg her. Man blir spesielt fort kjent med de internasjonale studentene. Det er nesten hundre stykker, som kommer nesten en uke før alle de amerikanske studentene. De alle er i samme båt som deg, og det føltes så naturlig å presentere seg for hvem som helst av dem, når som helst. Når det er sagt så er stort sett de fleste amerikanere ganske utadvendte og lite sjenerte, så de aller fleste, enten det er student, rådgiver eller foreleser svært imøtekommende, hyggelige og enkle å snakke med.

Ved skolestart er det masse ting som skjer. Det er såklart en del innføringer og orienteringer i visse praktiske ting, men også mange hyggearrangementer. Man får mulighet til å bli kjent med alle de forskjellige studentorganisasjonene, som er alt fra sport, til politikk.

En får også mulighet til å bli kjent med de fleste fasilitetene som matsalen, teateret, de to forskjellige kafeteriaene som overlapper hverandre i åpningstider og rådgivere. Skolen har også en helseavdeling, som bistår med fysisk og psykisk helse.

Boløsningen ved skolen var noe jeg var litt spendt på. Det er den mere typisk amerikanske «dorm» løsningen, hvor en deler rom med en medstudent, i en etasje hvor det er felles bad. Man får vite hvilket rom, i hvilken bygning en får i god tid før en kommer. Alle bygninger har fellesrom med stue og sittegruppe. Det er verdt å nevne at lenge før reisen så må man fylle ut et skjema, hvor en beskriver personlige preferanser og vaner som temperatur på rommet, når en vanligvis legger seg osv. Dette er for at institusjonen prøver å pare opp slik at en får den romkameraten som passer en best. Og det gir som regel vellykkede resultater. Det blir for så vidt en nesten påtvunget sosial affære at man bor såpass tett, som kan være både veldig hyggelig og moro, men også litt slitsomt. Heldigvis er det mange kriker og kroker på skolen hvor en kan finne ro og fred hvis en ønsker det. Biblioteket har flere stillerom.

Angående økonomi, så kostet det nesten 70 000 for et semester. Dette dekker bolig, all maten du kan spise i matsalen, forsikring og transport med den lokale bussen. Stort sett er de fleste tingene her som produkter i matbutikk og restaurant litt billigere enn hjemme. Utenom den lokale bussen, så er offentlig transport litt dyrt, selv for norske standarder. Det samme kan sies om hoteller.

Angående kultur så er det litt forskjellige inntrykk. Skolen er tross alt grunnlagt av norske innvandrere og alle bygningene har norske navn. Samtidig er det et stort fokus på å inkludere alle slags kulturer, folk og kjønn, eller identiteter, og det er ikke en aktiv fornorskning som pågår. Som nevnt så er de fleste folkene her mere pratsomme og utadvendte. Dette merker man lett når man jobber i grupper, hvor de fleste ikke har noen hemninger med å enten ta styring eller å bidra aktivt. Så lenge man snakker godt engelsk så er det ingen betydelig språkbarriere, og hvis man bidrar i timen så får alle inntrykk av at en kan enkelt starte å snakke med deg.

I løpet av dette semesteret har jeg tatt fire fag. Dette ble “History of architecture” “Introduction to art history” “China, past and present” og “Europe and Middle east until 1500” Men jeg hadde et hav av andre muligheter. Alt fra dans og keramikk, til politikk, kjemi eller psykologi. Rådgiveren hjemme sa jeg var helt fri til å velge hva som helst. Måten undervisning ble gjennomført på var nokså forskjellig fra ved USN. Hjemmefra er jeg vant med å ha forelesninger der hvor lærer aktivt lærer bort stoff, via PowerPoint eller tavleundervisning. Videre så er jeg vant med en midtveisvurdering, også en eksamen som avgjør hele karakteren. Her derimot føler jeg at foreleseren heller har fokus på å delegere arbeid, hvor studentene arbeider med stoff som både foreleser har hatt noe i forelesninger, men også mye fra stoff en skal ha lest til hver time. Karakteren en ender opp med, er basert på arbeidet en gjør gjennom hele semesteret. For meg bestod dette arbeidet stort sett av ganske enkelt, men tidkrevende arbeid. Jeg fikk litt følelsen av å være tilbake på videregående. Stort sett vil jeg si at lærerutbyttet er ganske likt som hjemme, men at det er noe mere stresset her. Man har ofte flerfoldige sider en må lese i flere fag, til neste forelesning, kanskje sammen med en innlevering. Når det er sagt så er foreleserne fortsatt svært dyktige i stoffet sitt, og hvis en skulle oppleve å være litt utslitt eller stresset så har jeg bare hørt gode ord om at foreleserne kan gi deg litt pusterom.

Jevnt over så vil jeg si at jeg er godt fornøyd med halvåret mitt her. Det er lett å bli kjent med folk av alle slags bakgrunner, en ser og opplever hele området og landskapet som forskjellig som hjemmefra, fagene er flerfoldige og interessante og det er mye som skjer. En liten kommentar som er vært å nevne, er at de aller fleste studentene her er veldig unge. De aller fleste starter rett etter High School, så de er oftest 17-18 år gamle ved skolestart. Selv er jeg på mitt femte semester og er 26 år gammel. Og ser såpass voksen ut at noen trodde en gang at jeg var en foreleser. Selv om jeg har hatt det bra her, så tror jeg at jeg hadde hatt det enda bedre hvis jeg var litt yngre. Det er bare en eller to ganger jeg har tenkt at visse arrangementer ikke passer helt for meg, for jeg hadde sett ut, eller følt meg som en olding der. Et annet lite minus er kollektivtransporten her. Den er ikke veldig god, hvis en kunne tenke seg å reise lengre enn bare til nærmeste tettsted. Det er muligheter, men veldig få ganger i løpet av dagen. Jeg tror jeg ville gitt ST. Olaf en 4.2 av 5 i karakter som skole. Hvis jeg var litt yngre, kanskje en 4.6. Det eneste minuset er hvor aktiv en må være med oppdateringer og lesinger til hver time, og den litt rare kollektivtransporten.