Barnevern student Jenny ved California State University Dominguez Hills

Mitt navn er Jenny og jeg studerer bachelor i barnevern på USN campus Porsgrunn. Jeg har lenge hatt lyst til å reise på utveksling eller studere i utlandet, for å oppleve hvordan det er å bo og studere et annet sted enn i Norge. Jeg ønsket å reise for å få innsikt i hvordan en sosialarbeider jobber i et annet land, og lære ting jeg kanskje ikke ville lært i praksis i Norge. I tillegg synes jeg det er spennende å reise for å oppleve nye kulturer, og på utveksling blir du mye bedre kjent med kulturen enn det du blir på en vanlig utenlandsreise.

Jeg dro på utveksling til California State University Dominguez Hills. Lærerne fra skolen tok oss godt i mot, og de kom innom med vann og mat til oss i løpet av de første ukene. Flere av lærerne tok oss også med for å oppleve ting i nærområdet. De tok oss blant annet med ut for å spise, og på en tur opp til Hollywood skiltet.

Jeg bodde med en av de andre jeg reiste sammen med. Vi leide oss en leilighet via AirBnb som vi bodde i hele oppholdet. Jeg ville anbefalt andre å snakke med universitetet eller andre som kjenner området for å finne en bolig. Ikke alle områder er like attraktive å bo i. Vi erfarte at det er lurt å bo nærme praksisplassen, da tilbudet for offentlig transport var veldig dårlig i Long Beach.

Mat er billigere i California enn i Norge, selv hvis en spiser ute. Porsjonene er også gigantiske de fleste steder, så for oss holdt gjerne en middagsporsjon til to middager. Prisene på matvarer varierte en del i de forskjellige matbutikkene. Drikkevarer er også en del billigere der enn hjemme.
Tilbudet med offentlig transport som eksisterer i Los Angeles er ganske dårlig, men heldigvis er Uber/Lyft billigere enn en taxi hjemme i Norge. Prisene på dette varierer også veldig fra hvilken tid på døgnet det er, det er spesielt mye dyrere på kvelden i tidsrommet hvor alle skal hjem fra byen eller når det er rushtid. Å dra på kino kostet cirka det samme som i Norge. Det som er av offentlig transport (buss og tog/trikk) kostet det lite å bruke. Boligprisene er veldig høye, som er mye av grunnen til hvorfor mange er hjemløse i Los Angeles. Dersom en er tidlig ute med å finne leilighet til oppholdet hjelper det mye på prisen. Vi dro blant annet en tur til Disneyland. Billettene er ganske dyre og maten der inne er også dyr, på lik linke med fornøyelsesparker i Norge, men prisen det koster å dra dit er helt klart verdt det.

Amerikanere er mer pratsomme overfor fremmede, som kanskje er en av de største kontrastene fra norsk kultur, noe som var litt uvant i starten. De er også veldig nysgjerrige, og er ikke redde for å stille deg spørsmål selv om det bare skulle være en tilfeldig person du går forbi på gata. Hun ene jeg reiste med og jeg fikk stadig spørsmål fra fremmede som enten gikk forbi, eller rullet ned vinduet på bilen for å spørre om vi var søsken eller tvillinger. Generelt virker amerikanere også mer høflige enn oss nordmenn. Hvis de går forbi deg på matbutikken så sier de gjerne unnskyld, selv om de ikke er innat deg eller i veien for deg. I USA er det også mer vanlig å gå med sko inne. Ikke alle gjør det til vanlig, men de lar gjerne gjestene sine gå med sko på. Språkbarrierer møtte vi ikke på så mye, men ved å bo i et engelsktalende land så lenge får en virkelig utviklet engelskferdighetene sine. Los Angeles ligger veldig nærme Mexico, så vi fikk også oppleve litt meksikansk kultur mens vi var der. Vi fikk blant annet deltatt på en feiring av Día de los Muertos (de dødes dag) på kirkegården Hollywood Forever, som jeg vil anbefale andre å dra på om de drar på denne tiden av året. Det er også mye mat fra andre kulturer overalt i Los Angeles. Det er hele tiden noe å finne på, enten om det er konserter eller andre ting en kan gjøre og utforske.

Vi dro bare for praksis, og tok derfor ingen fag mens vi var i LA. På praksisplassen vår var arbeidet mer rettet mot sosialt arbeid generelt enn barnevernsfaglig arbeid. Vi jobbet for en organisasjon som het Mental Health America Los Angeles (MHALA), som holder til i Long Beach. Veilederen vår og de ansatte der var fantastiske, og veldig inkluderende. De passet godt på oss, og tok oss med på sosiale ting utenom jobb. Fordi vi bodde en time i gåavstand unna praksisstedet og noen av gatene vi måtte gå i ikke nødvendigvis var de tryggeste, var de så snille at de kjørte oss til og fra jobb. Vi syklet også en del til og fra praksis, som føltes en del tryggere enn å gå de dagene vi ikke kunne kjøre med noen. På dagen var det gjerne ikke noe problem å gå i disse gatene, men vi startet så tidlig på jobb at det fremdeles var mørkt ute da vi gikk.

MHALA har flere avdelinger, men vi var for det meste på et sted de kalte for «drop in» senteret. Her jobbet vi med å hjelpe hjemløse som ønsket å søke på «emergency housing vouchers», som de kunne bruke for å leie leiligheter billigere. Vi hjalp de også med å søke etter nye fødselsattester eller opphold i shelters og andre ting de hadde behov for. Praksis i Norge ville kanskje vært mer direkte relevant for mitt fremtidige arbeid, men det å se hvordan systemet er i et annet land er veldig lærerikt og gir også mulighet for å sammenligne det med eget land. I USA som hjemme vil du også lære hvordan du kan møte mennesker i sårbare situasjoner, men de vi møtte der hadde andre utfordringer enn de vi kanskje ville møtt på i Norge.

Jeg vil absolutt anbefale alle som kan om å dra på utveksling. Det er en kjempe god mulighet til å bli kjent med annen kultur, nye mennesker og seg selv. For de som tenker at tre måneder er lenge å være borte, så går tre måneder utrolig fort.