Hver høst blir norske studenter bedt om å delta i Studiebarometeret. Dette er en nasjonal spørreundersøkelse som måler studiekvalitet på alle landets bachelor- og masterstudier. Undersøkelsen gjennomføres av Nokut, Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen.
Tallene fra 2023 viser at studentene på masterstudiet i språkdidaktikk er blant de aller mest fornøyde: den samlede helhetsvurderingen av studiet er på 4,7 poeng, der 5,0 er absolutt maks-skår.
– Nedpå
Studentene framhever blant annet studiemiljøet og studiets praktiske relevans, men også selve undervisninga og undervisernes formidling samt tilbakemeldinger og veiledning.
– Det er et supert student- og fagmiljø. Det er lite og nedpå, noe som skaper et unikt samhold og samarbeid. Det er utrolig dyktige og kunnskapsrike forelesere, som støtter, løfter frem og heier på studentene i vår læring og utvikling, sier Marthe Skoglund, som tar master i engelskdidaktikk og skriver masteroppgave om Donald Trumps sosiale medier-meldinger i lys av populistretorikk.
- Les hele intervjuet med Marthe: – Supert miljø på master i språkdidaktikk (usn.no)
– Trygg og kompetent
– Vi har utrolig dyktige og engasjerte forelesere. Det er også svært positivt med det tette miljøet på campus Vestfold. Det er kort vei til fagmiljøet, og det er enkelt å be om hjelp, sier Andreas Espolin Johnson, som tar master i norskdidaktikk og skriver masteroppgave om Jon Fosses verk Kvitleik.
Han gleder seg til å ta fatt på jobben som lærer når han er ferdig på USN sommeren 2024:
– Jeg føler nå at jeg har en solid teoretisk forankring, noe som gjør at jeg føler meg trygg og kompetent i undervisningssituasjoner. Dette studiet har også tilført nye perspektiver og dybde til emner som er kjente fra norskundervisningen, men som her har blitt gitt en mer omfattende og inngående behandling. På denne måten føler jeg at jeg har noe ekstra å bidra med i en fremtidig lærerjobb, sier han.
- Les hele intervjuet med Andreas: – Utrolig dyktige og engasjerte forelesere (usn.no)
Nærhet
– Vi har gode fagfolk og svært motiverte og faglig interesserte studenter. Dette skaper nærhet mellom underviserne og studentene, dermed økt studiekvalitet, sier Annika Bøstein Myhr, som er programansvarlig for masterstudiet og blant underviserne der.
Hun viser til at flere av masterstudentene blir involvert i forsknings- og utviklingsarbeider, og at disse i flere tilfeller har ført til sampubliseringer av fagfellevurderte vitenskapelige artikler, som LK20 sett i lys av bildeboka Lejren (Norsklæreren), Kritisk lesing av historiske saktekster (Norsklæreren), Agendasøkende spørsmål i muntlig eksamen (Norsk Lingvistisk Tidsskrift) og Skjønnlitteraturen og elevleseren (Grænsegængere og grænsedragninger i nordiske modersmålsfag) eller fagfellevurdert faglitteratur, som Twist – analyser av aktuell litteratur for barn og unge (Novus forlag).
– Matnyttig
Mange av studentene er allerede i jobb som lærere, og velger å ta studiet på deltid, og bruker da dobbelt så lang tid på å fullføre (fire år).
Gunhild Horgmo tok norskdidaktikkstudiet på deltid, ved siden av full lærerjobb på Porsgrunn videreågående skole.
Hun fikk omsatt kunnskapen fra studiet umiddelbart i jobben sin som norsklærer:
– Å studere på deltid ga meg muligheten til å bruke ny kunnskap fra samlingene på universitetet direkte i klasserommet dagen etter. Jeg opplevde at emnene var veldig matnyttige for arbeidshverdagen min, og jeg utviklet flere undervisningsopplegg underveis med utgangspunkt i oppgaver vi jobbet med på studiet, forteller hun.
- Les hele intervjuet med Gunhild: – Du er aldri ferdig utlært som lærer (usn.no)