Masterstudiet i økologi og miljøforvaltning byr på en litt annerledes studiehverdag. Her tar du eksamen i flaggermuskasse og anlegger blomstereng som en del av studieløpet.
Mari Burger er en av studentene som har valgt emnet Anvendt bevaringsbiologi. Hun setter stor pris på at kurset blir avsluttet med en aktivitet som i praksis bidrar til biologisk mangfold: anlegging av blomstereng.
– Ifølge artsdatabanken er det høy risiko for at slike semi-naturlige enger skal gå tapt i Norge. Da er det kjempebra at vi ikke bare lærer om dette i teorien, men også hvordan vi kan gjenopprette slik enger i praksis. Det håper jeg å få bruk for i arbeidslivet seinere, for Norge har jo skrevet under på verdens naturavtale om å gjenopprette 30 prosent av vår natur, sier Burger.
LES OGSÅ: Vi er en del av løsningen
Praktisk eksamen i blomstereng
I den anvendte delen av emnet "Applied Conservation Biology" jobber studentene med et praktisk prosjekt som skal øke kunnskap om hvordan de kan forhindre utryddelse av artsmangfold og beskytte og gjenopprette økosystemer.
I år ble studentene delt i tre og var oppe til praktisk eksamen i tre forskjellige prosjekter:
- blomstereng (semi-naturlige eng),
- flaggermuskasser og
- fjerning av fremmede arter, som lupiner
Mari Burger og Susanna Gilbu var med å anlegge blomstereng på campus. Begge likte godt å komme ut av forelesningssalen:
– Vi har spadd opp jord, plantet blomster som hører naturlig hjemme i slike enger, sådd frø og satt opp hjemmelagde insektshotell i nærheten, forteller de.
Maryam Hosseinei, Håkon Larsen og Luca Fiore spikret samtidig opp hjemmelagde insektshotell i nærheten av enga. På et skilt i nærheten informerer de om at insektshoteller bidrar til biologisk mangfold ved å gi gode leveområder for ulike insektarter:
– Slike insektshotell er bra både for insektspopulasjoner og for mangfoldet av planter i et områder, forteller utvekslingsstudent Luca Fiore fra Italia.
Passende nok har han et etternavn som på latin betyr blomst.
Flaggermusprosjekt
Innimellom trærne ved blomsterenga har en annen gruppe studenter hengt opp flaggermuskasser for dvergflaggermusen, en av de minste og mest vanlige flaggermusene i Norge. Bevaringsbiologi handler nemlig ikke bare om å passe på arter som står i fare for å bli borte, men også å legge til rette for dem vi fortsatt har mye av.
Studentene har satt opp kasser med og uten bunn. Kassene uten bunn er mest "renslige". I kassene med bunn kan kommende studentene samle inn og analysere etterlatenskaper etter flaggermusene. Da kan de finne ut om kassene faktisk har blitt tatt i bruk, og hvilken flaggermusart som har flyttet inn.
Fjerning av lupiner
Førsteamanuensis Stefanie Reinhardt er fagansvarlig i emnet Anvendt bevaringsbiologi. Hun forteller at den tredje eksamensgruppa noen dager tidligere fjernet lupiner i sin praktiske eksamen. Lupiner er en av mange arter som er på fremmedartslisten, tidligere omtalt som svartelistede arter.
– Arter på fremmedartslisten sprer seg både veldig effektivt og kan ta over, og true arter som naturlig lever i Norge. Fremmede, invasive arter er på den måten en av de største truslene mot biologisk mangfold, forklarer Reinhardt.
Den vakre og fargerike lupinen er kanskje den fremmede arten som flest kjenner til i Norge:
– Lupinene vokser så tett at de fortrenger andre planter. De er nitrogenfikserende og forandrer sammensetningen av næringsstoffer på voksestedene. I tillegg er forskjellige insektsarter ofte spesialtilpasset til å finne nektar og pollen i spesielle planter. Når disse plantene fortrenges av lupiner, kan også insektene bli færre. Det er derfor mange gode grunner til å fjerne lupiner, helst før de blomstrer, men aller senest før de går i frø, forteller Reinhardt.
Anvendt bevaringsbiologi er et kurs som tilbys på master i økologi og miljøforvaltning. Stefanie presiserer at universitetslektor Søren Rapple fra lærerutdanningen på Notodden har hatt ansvar for naturforvaltningsdelen i emnet.
LES OGSÅ: Mastergrad i natur og miljø lønte seg for Ingrid