Disputas: Ragnhild Laird Iversen

Ragnhild Laird Iversen skal forsvare avhandlingen sin for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Hun har fulgt doktorgradsprogrammet i pedagogiske ressurser og læreprosesser (PEDRES) ved Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap.

• Avhandlingens tittel: Entusiasme og ubehag. Barns navigering av religion i barnehagen
• Les avhandlingen (openarchive.usn.no) 

Alle interesserte er velkommen til prøveforelesning og disputas på campus eller digitalt. 

Delta digitalt: Zoom

Sammendrag

Barn i barnehagealder kan forstå religion ganske annerledes enn voksne. Rampenissen kan være en helt reell figur, kirken et hus for gamle mennesker, innkalling til bønn kan høres ut som havfruesang, og halal kan være navnet på en dans. I denne avhandlingen undersøker jeg hvordan religioner og livssyn kommer til uttrykk i barns ytringer, handlinger og relasjoner i en barnehage, og hvordan barnehagen som kontekst kan forme barns navigering av religioner og livssyn.

Dataene er innhentet gjennom etnografiske prinsipper, og består av feltnotater fra observasjoner og gruppeintervjuer med barnehagebarn utført i perioden mars 2019 – juni 2020. Barnas handlinger, ytringer og relasjoner undersøkes med tre innfallsvinkler: For det første, i forbindelse med juleforberedelser som eksempel på en høytid med stor innflytelse i norske barnehager. For det andre, i forbindelse med måltidspraksiser som eksempel på hverdagssituasjoner med relevans for religiøst mangfold. For det tredje, i forbindelse med utvikling og utforsking av artefaktbaserte religionssamtaler som en didaktisk tilnærming til arbeid med religiøst mangfold i barnehagen.

Avhandlingen består av fire publiserte artikler, som hver for seg gir empiriske og teoretiske bidrag til temaet religion i barnehagen. Artiklene diskuteres samlet i avhandlingens kappe, hvor navigeringsbegrepet og teorien om praksisarkitekturer bidrar til en helhetlig diskusjon av forholdet mellom barnas navigering av religion, og barnehagens betydning som institusjonell kontekst. Analysene viser hvordan barn på kreativt vis navigerer religion med entusiasme og ubehag.

Avhandlingen viser motsetninger mellom pedagogiske idealer og dens hverdagslige praksiser som får konsekvenser for barns spillerom og forståelse av religion. For selv når intensjonene er å sette barn i sentrum, besitter voksne den største definisjonsmakten når religion navigeres i barnehagen. Barna viser aktørskap gjennom ulike navigeringer av religion, og gjennom å lage egne arbeidsteorier som forklarer uttrykk de møter for religion i barnehagen. Likevel viser avhandlingen at samvirket mellom barns bakgrunn og barnehagens praksisarkitekturer påvirker barnas muligheter til deltagelse, tilhørighet og læring. Samtidig viser avhandlingen hvordan ansatte arbeider for å hindre utenforskap gjennom inkluderende praksiser, og bidrar til å skape en barnehagehverdag hvor religion fremstår irrelevant for barnas vennskap. Samlet bidrar religionsvitenskapelige perspektiver til nye blikk på barnehagens praksiser, mens de empirisk funderte diskusjonene bidrar til religionsdidaktikken og til økt forståelse for hvordan små barn navigerer religion i en sentral institusjonell kontekst.