Dyrene i menneskets tidsalder: Fra land til hav

Innenfor det industrielle husdyrholdet foregår det en enorm mengde forskning innenfor avl, genetikk og materielle produksjonsforhold for å imøtekomme kravene til økt lønnsomhet; det forskes på bruk av ikke-menneskelige dyr og animalske produkter innenfor kosmetikk, medisin, psykologi osv.; det forskes på adferd hos både husdyr og ville dyr (etologi); og ikke minst forskes det på miljøkonsekvensene av menneskets bruk og forvaltning av ikke-menneskelige dyr. Hvor mye av denne forskningen er genuint uavhengig av næringsinteressenes prioriteringer? Hvilken historie og tradisjoner har den? Hva har f.eks. innenfor den norske konteksten vært forholdet mellom det såkalte Ås-miljøet og politiske og næringsmessige interesser? Og i hvilken grad bidrar ny kunnskap til å endre våre holdninger til dyrene?

Menneskedyrets konsum av ikke-menneskelige dyr har økt betydelig de siste tiårene. Globalt fordeler dette konsumet seg på ca. 40 % pattedyr, 20 % fjærfe og 40 % fisk. Siden 2012 har verdens konsum av oppdrettsfisk vært større enn av villfisk, og andelen av oppdrettsfisk har økt med ca. 700 % bare siden 1990. Samtidig øker også fangsten og konsumet av villfisk. Omfanget av og veksten i dette konsumet reiser tunge diskusjoner om forvaltning av fiskeressurser, bruk av fellesskapets havområder til oppdrett, og ikke minst oppdrettsnæringens miljømessige konsekvenser. Det foregår også en økende debatt omkring fiskevelferd generelt, i takt med en voksende bevissthet og kunnskap om fiskens evne til å føle smerte, og til å tenke og handle som et individ. Denne debatten likner i økende grad på den om andre ikke-menneskelige dyr. Hvilke konsekvenser skal vi trekke av denne stadig voksende kunnskapen? Og hvilke etiske utfordringer følger i kjølvannet av forskjellsbehandlingen av henholdsvis fisk, andre sjødyr, fugler og pattedyr?

I forlengelsen av ovennevnte etterspør vi også bidrag om de økonomiske og næringsmessige kreftene som, både nasjonalt og internasjonalt, styrer, definerer og videreutvikler det industrielle husdyrholdet og oppdrettsnæringen, og som i praksis har avgjørende innflytelse på forvaltningen av enorme landressurser, og ikke minst på de enda større havressursene, som i utgangspunktet ikke er i privat eie. Hvilke konsekvenser har konsentrasjonene av kapital i stadig større selskaper gjennom de siste 20-30 årene hatt for mulighetene til politisk styring, arbeidet for dyrs rettigheter, og kampen for et bedre miljø? Hva er forholdet mellom næringsinteresser, lobbygrupper og politiske beslutningsprosesser? Har politikere og nasjonalstater i praksis gitt fra seg kontrollen?

Det dyreindustrielle komplekset legger ned enorme summer i markedsføring, med verbal og visuell kommunikasjon overfor sine kunder, og har slik lyktes med å skape en massiv vekst i forbruket av animalske produkter gjennom flere tiår. Hva kjennetegner denne kommunikasjonen? Hvilken retorikk benyttes, og hvilken troverdighet har den sett i lys av både dagens miljøproblematikk og den økende kunnskapen om dyrenes indre liv? Hvordan kan litterære fremstillinger gi innsikt i forholdet mellom dyr og menneske, inkludert de etiske utfordringene som dette forholdet er forbundet med?